Hva må du vite om kortbetalinger?

Visa. Mastercard. BankAxept. Diners Club. Discover Card. UnionPay. American Express. Som forhandler må du forholde deg til en skog av ulike kortløsninger. Det kan være forvirrende å navigere når du starter en fysisk butikk eller tjeneste.

Hvilke kortløsninger trenger du for å komme i gang?

– Som forhandler er det lett å tenke at du må godta absolutt alle betalingsmetoder for ikke å miste kunder. Hvilke kortløsninger du faktisk trenger, avhenger av hva slags virksomhet du har. Ikke alle trenger alt, sier Cyril McEvoy, leder for direktesalg i Worldline Norge.

De to mest kjente kortløsningene verden over er Visa og Mastercard. Disse støtter både kreditt- og debetbetalinger, og kan brukes i de aller fleste butikker, nettbutikker og andre betalingssteder i hele verden.

– Så lenge du tar imot disse to, kan du ta betalt fra nesten hvem som helst i hele verden, sier McEvoy.

Visa- og Mastercard-systemene brukes også til betalinger med Apple Pay og Google Pay, som er de raskest voksende betalingsmetodene på terminaler.

Hvilke kortløsninger brukes mest i Norge?

Kortløsningen som brukes mest i Norge er imidlertid hverken Visa eller Mastercard, men BankAxept. Dette er en lokal kortløsning som er utviklet av norske banker, og som bare fungerer i norske butikker.

For å sørge for at kortene også kan brukes i utlandet, er de aller fleste debetkort i Norge co-brandet. Det vil si at de både støtter BankAxept og enten Visa eller Mastercard.

I praksis betyr dette at betalingen vil skje via BankAxept når man bruker kortet i fysiske butikker som støtter BankAxept-betalinger. Om man derimot betaler med det samme kortet på nett, i utlandet eller hos forhandlere som ikke støtter BankAxept, skjer betalingen via Visa eller Mastercard.

– Et av de vanligste spørsmålene vi får fra nye kunder er om de må ha BankAxept. Svaret på det er nei. Men hver forhandler må vurdere hva slags kunder, hvilken omsetning og hvilke behov de har opp mot kostnadene, sier McEvoy.

Hvordan fungerer internasjonale kortløsninger?

Både Visa og Mastercard er det som kalles åpne kortløsninger. Det betyr at alle banker med lisens kan utstede sine egne kort med Visa- eller Mastercard-logo. De kalles gjerne utstederen. Andre selskaper som for eksempel Worldline tar på seg rollen som såkalte innløsere og sørger for at mottakeren får betalt.

Når en kunde betaler med kort, vil innløseren sende et betalingskrav via Visa- eller Mastercard-nettverket til kortholderens bank, altså utstederen. Innløseren sørger videre for at forhandleren får pengene på sin oppgjørskonto, som regel neste dag.

Hvordan fungerer BankAxept?

BankAxept-systemet er litt annerledes. Systemet har ikke en egen infrastruktur, slik som Visa og Mastercard, men bygger på den norske infrastrukturen for konto-til-konto-betalinger mellom norske banker. Det er grunnen til at BankAxept-kort ikke kan brukes i utlandet eller på nett.

Det er bare banker som deltar i den norske betalingsinfrastrukturen som kan løse inn BankAxept-betalinger. For å få en betalingsløsning som kan ta imot BankAxept trenger man derfor tre forskjellige avtaler. Én avtale med en norsk bank som kan løse inn BankAxept. En annen avtale med BankAxept. Og en tredje med en innløser for internasjonale kort som Visa og Mastercard, som for eksempel Worldline.

Det betyr at forhandlere som tar imot BankAxept må forholde seg til tre forskjellige aktører for oppgjør, utbetaling, fakturering og kundestøtte.

– Siden alle norske debetkort også støtter Visa eller Mastercard trenger man ikke nødvendigvis BankAxept for å ta betalt. Fordelen er at BankAxept kan ha lavere kostnader når du kommer over et visst betalingsvolum. Det er fordi BankAxept har lavere kostnad per betaling, men høyere faste kostnader, sier McEvoy.

Hvorfor skal du ta imot flere internasjonale kortløsninger?

I tillegg til Visa og Mastercard, finnes det en rekke andre internasjonale kortnettverk.

Særlig kinesiske UnionPay blir stadig mer relevant. Dette er faktisk det nest mest brukte kortnettverket i verden, men fordi det i hovedsak brukes i Kina, er det foreløpig ikke så kjent blant norske forhandlere.

– Økende turisme fra land hvor UnionPay er utbredt, gjør at det også er flere som ønsker å betale med UnionPay i Norge. Bedrifter i turistbransjen bør derfor ha en løsning for dette, sier McEvoy.

Diners Club, JCB og Discover er andre kortløsninger med en litt annen løsning enn de internasjonale kortnettverkene. Her er det nemlig kortselskapene selv som utsteder kort og låner ut penger. Forskjellen for forhandlere er liten i praksis, så lenge man har en innløseravtale som dekker disse korttypene, for eksempel med Worldline.

– Jo flere betalingsløsninger du tar imot, jo færre kunder vil du miste fordi du ikke klarer å ta betalt. Om du har en innløseravtale med fast pris på plass, er det absolutt ingen ulempe med å ta imot flere korttyper, sier McEvoy.