Mytene om kontaktløs betaling

I Europa skjer all kontaktløs betaling med NFC-teknologi (Nær Felt Kommunikasjon) , som er basert på trådløse kortdistanse RFID-tilkoblinger. Akkurat som med WiFi eller Bluetooth, kan en NFC-aktivert enhet overføre informasjon til en annen NFC-enhet. Dette gjør det mulig for terminalen å kommunisere med et kort uten fysisk kontakt, samtidig som betalingstiden blir halvert.

Forbrukere har lenge vært bekymret for at kortinformasjon skal bli stjålet av en person som passerer med en NFC-enhet. Men takket være NFC-teknologien er dataene i kortets chip faktisk kryptert, og for hver enkelt betaling sendes et unikt transaksjonsnummer, istedenfor å sende dine virkelige kortopplysninger. Dette gjør det nærmest umulig for noen å skape en kopi av ditt kort ved å stjele informasjon fra kortets RFID-chip.

Vi har tidligere skrevet om EU:s nye betalingsdirektiv, PSD2, og hvordan det vil påvirke netthandelen. Men fra et butikperspektiv gir PSD2 også kontaktløse betalinger et nytt nivå av sikkerhet dersom selve kortet ville vært stjålet. Med PSD2 vil forbrukeren bli bedt om å taste sin PIN-kode dersom de foretar fem kontaktløse betalinger på rad eller oppnår en verdi på 150 €. Dette innebærer at det finnes en tydelig grense for hvor mye noen kan utnytte et stjålet kort ved å gjøre kontaktløse kjøp. Sammen med de tekniske sikkerhetsløsningene har de store kortnettverken også blitt enige om en global null-ansvars policy, som vil beskytte kortinnehaveren i de fleste tilfellene, slik at du som kortinnehaver ikke vil bli holdt ansvarlig dersom dine kortopplysninger eller ditt kort ville blitt stjålet og brukt til å gjøre ulovlige transaksjoner.

Den siste grunnen til hvorfor kontaktløs betaling er en trygg måte å betale på er fordi det ikke krever en PIN-kode. Når du tæpper et kort eller en mobiltelefon på en betalingsterminal, er PIN-koden ikke synlig og kan derfor ikke bli stjålet av noen som ser på.