Mens bruken av kontanter øker i store deler av verden, er Norden på vei å fase ut kontanter helt. Ved å erstatte kontanter med digitale betalingsmidler, håper de nordiske landene på å kunne redusere kostnader for butikkeiere, tilby bedre sikkerhet og gjøre livet vanskeligere for kriminelle. På grunn av åpenheten for ny teknologi og tillit til institusjoner, er de nordiske landene på full fart mot å bli verdens første kontantfrie samfunn.
Begrepet "et kontantfritt samfunn" har vært diskutert i flere tiår, og mange har spådd at de nordiske landene vil være blant de første til å innføre det. I år 2018 satte forskere fra Stockholms Kungliga Tekniska Högskola (KTH) og Copenhagen Business School, til og med en dato for det. Forskerne beregnet 24. mars 2023 som dagen da det ikke lenger ville være lønnsomt for butikker i Sverige å akseptere kontanter og de estimerte at innen 2025, ville halvparten av alle svenske butikkeiere ikke lenger ta imot kontanter.
Disse spådommene gjenspeiler en sterk trend både i Sverige og Norden. I 2016 utgjorde kontanter kun én prosent av den totale verdien av alle betalinger i Sverige og ble brukt til mindre enn 20 prosent av alle transaksjoner, sammenlignet med halvparten fem år tidligere. I Danmark resulterte den fallende etterspørselen av kontanter til at Nationalbank bestemte seg for å slutte å trykke egne penger i 2015, og valgte i stedet å outsource denne oppgaven til en fransk leverandør. Bank of Finland har estimert at bruken av sedler i Finland vil opphøre senest i år 2029. I Norge har diskusjonen om å innføre et kontantfritt samfunn innen 2030 til og med blitt ført opp som et politisk mål for det konservative partiet Høyre.
Tillit og åpenhet er viktige faktorer
De nordiske landene peker seg helt klart ut i denne saken. Faktum er at bruken av kontantanter øker i de fleste andre land. To potensielle årsaker til dette kan være at den nordiske befolkningen har stor tillit til institusjoner, slik som banker, og at de ofte er åpne for nye digitale teknologier. Kortbetalinger er ett eksempel på dette. Statistikk fra Visa viser at de nordiske landene er ”verdensledere” når det kommer til å betale med kort, og de bruker betalingskortene til og med for små beløp, der de fleste andre land foretrekker kontanter. På grunn av dette er kortbetalinger den desidert mest populære betalingsmåten i Norden.
Et annet eksempel på de nordiske landenes åpenhet for nye betalingsmidler, er økingen av mobile betalingsapper. Til sammen har Swish, Vipps og Mobile Pay mer enn 13 millioner brukere i Sverige, Norge, Danmark og Finland og brukes nå av nesten halvparten av Nordens totale befolkning. Disse appene ble utviklet av banker som et alternativ til kontanter for person til person-betalinger, men brukes i dag til både kjøp i butikk og på nett. Den svenske nasjonalbanken, Riksbanken, undersøker også et nytt, fullstendig digitalt alternativ for å erstatte kontanter med. Planen er å lage en ny digital valuta, kalt e-krona, som vil gi svenskene tilgang til et digitalt alternativ til kontanter som er støttet av den svenske regjeringen.
Sparer penger og kompliserer kriminalitet
Tilliten til ny teknologi og banker er ikke de eneste årsakene til at de nordiske landene begynt å fase ut kontanter. En av de største fordelene med digitale betalingsmetoder er at det sparer penger. I en Dansk-Svensk forskningsrapport fra 2018 som handler om et kontantløst Sverige, påpekte forskerne at kostnadene ved å håndtere kontanter var en av de viktigste drivkreftene for bedriftseiere som ville forlate kontanter. De beregnet at en gjennomsnittlig svensk butikkeier brukte 113 minutter daglig på å håndtere kontanter og at kostnadene i forbindelse med dette tilsvarte 4,1 prosent av kjøpsbeløpet. Dette kan sammenlignes med korttransaksjoner som hadde en gjennomsnittlig kostnad på 0,4 prosent av kjøpsbeløpet. Forskerne kunne også konkludere at kontanttransaksjoner vil bli enda dyrere etter hvert som bruken av kontanter reduseres. På grunn av dette og den reduserte risikoen for tyveri, ser både butikkeiere og banker store fordeler ved å droppe kontantene for digitale alternativer.
En annen fordel ved å fjerne kontantene er at det gjør det vanskeligere å drive kriminell virksomhet. Kontanter er desidert det mest brukte betalingsmiddelet for kriminelle siden de er vanskelige å spore, men enkle å omsette. Uten tilgang til kontanter vil det derfor bli vanskelig for kriminelle virksomheter å skjule ulovlige transaksjoner og å hvitvaske penger fra ulovlige aktiviteter.
Et Interessant eksempel på dette dilemmaet finner vi i India. Tilbake i 2016 bestemte den indiske regjeringen for å trekke inn alle sedler som var vært 500 og 1000 rupier for å bekjempe korrupsjon og andre forbrytelser. Disse to valører utgjorde tilsammen sirka 86 prosent av den totale verdien av alle pengene i omløp i India, og ble stort sett ubruklige over en natt. Befolkningen fikk 50 dager til å veksle inn sine sedler til banken mot nye. Tanken bak dette var å eksponere de som hadde samlet store mengder svarte penger ved kriminelle aktiviteter og å "trakte" tilbake disse pengene til den vite økonomien, der de kunne beskattes og spores. Selv om dette prosjektet førte til mye uro og til slutt viste seg å være mislykket, illustrerer dette hvor viktig rolle kontanter spiller for den kriminelle verden.
Hva stopper oss?
Selv om det finnes mange fordeler med et kontantløst samfunn, har ideen også møtt motstand. Mange mener det vil oppstå problemer for enkelte grupper i samfunnet hvis kontantene forsvinner helt. Dette gjelder framfor alt eldre, som er mindre sannsynlige for å ha tilgang til de digitale alternativene til kontanter. En annen bakside ved å fjerne kontantene er at økonomien i det digitale samfunnet kan bli sårbart i tilfelle en krise bryter ut, der strøm og internettforbindelser ligger nede. Ved hendelser som dette spiller kontanter en svært viktig rolle, siden det verken krever strøm eller internett.
Disse, fremdeles uløste utfordringene, viser at tiden ikke er moden for de nordiske landene å droppe kontanter helt. Noe som imidlertid er sikkert, er at tilgjengeligheten til kortbetalinger, mobilbetalinger, og annen betalingsteknologi, gjør at de fleste nordiske forbrukere ikke lenger trenger kontanter i sin hverdag. Derfor kan vi på en måte si at de nordiske landene i høy grad, allerede er kontantløse samfunn.